SNAKK OM DET!

Snakk om det!, er navnet på den nye strategien for seksuell helse (2017-2022) som Helse- og omsorgsdepartementet ga ut i vår. Ettersom det forrige mandag var verdensdagen for seksuell helse, syns jeg det passer godt å skrive om akkurat dette temaet i dag.

Tidligere har det kun vært offentlig strategi på forebygging av seksuelt overførbare sykdommer og forebygging av uønskede svangerskap og abort.

Det har en lang periode vært bevissthet rundt at dette er litt snevert, da en etter hvert har erkjent at god seksuell helse er viktig for både fysisk og psykisk helse.

Danskene kom med en rapport om ”Seksualitet og sundhet” i 2012/2015. Denne slo fast at over 90% av den voksne, danske befolkningen mener at seksualitet er viktig eller meget viktig. Rapporten viser også til studier som viser at seksuell helse er viktig for god fysisk og psykisk helse. Den sier det så sterkt som at hvis seksuell helse ikke blir ivaretatt i forbindelse med rehabilitering, vil ikke rehabiliteringen være tilfredsstillende.

Jeg synes at helseminister Bent Høies innledning i strategiplanen er så fin, at jeg har lyst til å gjengi noe av den her:

SNAKK OM KRAFT!

Du har kjent den hele livet. Kraften som får blodet til å bruse og suse. Kraften som får huden til å rødme eller blekne. Du kjente den som barn. Da du fantaserte om å la hånda stryke over den nydelige nakken til han som satt på pulten foran deg. Du kjente den som ungdom. Da du tegnet forte og forbudte tegninger på naboens husvegg i høstmørket. Du kjente den da du for aller første gang lå hud mot hud og pust mot pust med et annet menneske, og var veldig lykkelig og veldig engstelig på samme tid. Vi kjenner den gjennom hele livet. Kraften vi kaller seksualitet. Noen tror den seksuelle delen av oss sitter mellom beina. Men den sitter like mye mellom ørene. Jeg snakker ofte om at vi både har en fysisk og en psykisk helse. Vi har en seksuell helse også. Den er både fysisk og psykisk. God seksuell helse er med på å holde oss friske og i trivsel. Dårlig seksuell helse gjør oss mer utsatt for sykdommer og mistrivsel. Den handler om at vi må snakke mer om seksualiteten vår. ………

Snakk om kraft!

Bent Høie”

 Det er mye som påvirker vår seksuelle helse. Fortsatt er seksuelt overførbare sykdommer og uønskede svangerskap et problem, men vi ser også viktigheten av å ivareta seksualiteten ved andre helserelaterte spørsmål. Blant annet blir kreftbehandlingen bedre og bedre, og vi får stadig flere ”kreftoverlevere”, dvs mennesker som har hatt en kreftsykdom, men som er sykdomsfri eller symptomfri. Det er på en måte opplest og vedtatt at har du blitt frisk av kreft, så skal du være takknemlig. At mange sliter med senskader som smertetilstander, fatigue og funksjonstap, er ikke alltid et tema. Selv om det er bedre, er det fortsatt mange kreftpasienter som mennesker med andre kroniske sykdommer, som savner å bli spurt om seksualfunksjonen. Det å ha seksuelle problemer etter å ha overlevd kreft, blir av mange sett på som et luksusproblem. Ikke alle har mot til å bringe dette på banen selv, og helsepersonell unnskylder seg ofte med at de trodde noen andre i behandlingsforløpet hadde tatt dette opp med pasienten. Men helsepersonell sier også at de ikke føler seg kompetente til å gå grundig nok inn i tematikken, og atter andre sier at de er tilbakeholdne med å ta opp tema som kan avdekke behov som ikke kan tilfredsstilles. Derfor er det ofte tryggest å la temaet ligge.

Mange krefttyper berører kjønnsorganene og dermed seksuallivet direkte. Dette gjelder bl.a. underlivskreft, prostata- eller testikkelkreft, men også tykktarmskreft. Mange opplever også at brystkreft påvirker seksuallivet. Men like viktig er det hvordan kreft og annen sykdom påvirker selvbildet og synet på seg selv som et seksuelt vesen. Spørsmål mange stiller seg, er : Er jeg den samme personen som partneren min forelsket seg i? Kan noen fortsatt synes at jeg er attraktiv etter det jeg har vært igjennom? Har jeg overskudd til å være partner når jeg knapt nok har energi til å komme meg ut av senga? Usikkerheten er stor og spørsmålene er mange. En australsk studie viser at mange som får en somatisk sykdom utvikler ”body image disorder”, de begynner å hate seg selv og kroppen sin, og mange får intimitetsangst. I mange tilfeller handler det ikke om fysiske forandringer, men om forandringer i måten en ser på seg selv. Dette gjelder ikke bare kreftsykdommer, men kan oppstå ved de fleste kroniske sykdommer, langvarige smertetilstander og psykiatriske sykdommer.

Strategiplanen har også kapittel om unge med medfødte funksjonshemminger. Også mennesker som ikke er i stand til å leve ut sin seksualitet, har seksuelle behov. Mange mangler også erfaring og kunnskap i å takle relasjoner. Alle har krav på et seksualliv, men ikke krav på å ha et seksualliv med andre. Hvordan løses dette?

Og hvordan forholder vi oss til psykisk utviklingshemmede og seksualitet? Her er det ofte dissonans mellom seksuell og mental modning, noe som kan gi mye frustrasjon og utagering. Jeg vet at mange som jobber innen dette feltet har en fin tilnærming til det, men for mange er temaet også sterk tabubelagt.

Reetablering av seksualiteten etter seksuelle overgrep er et annen viktig område som omhandles i strategiplanen. De som får hjelp etter seksuelle overgrep, får som regel krisehjelp og traumebehandling. Uten at forholdet til egen kropp og egen seksualitet blir reetablert, vil et ethvert forsøk på seksuell kontakt kunne oppleves som retraumatisering, noe som gjør det vanskelig å komme videre med et levelig liv.

Jeg føler jeg har berørt mange og vanskelige tema, men hvis målet skal være å ivareta HELE MENNESKET i helsevesenet, er seksuell helse en del av det.

La oss begynne med Å SNAKKE OM DET!

 

 

 

 

 

 

KOM SOM DU (EGENTLIG) ER.

KOM SOM DU (EGENTLIG) ER!

Hva er et godt kvinneliv når du har passert 50?

 KVINNEWORKSHOP 16.-17.SEPTEMBER

EI UFORGLEMMELIG HELG PÅ SENJA

De fleste ønsker å leve et liv der vi kan være oss selv, mens vi samtidig er veldig opptatte av andres forventninger, egne fordommer og katastrofetanker om hva livet etter overgangsalderen vil bringe med seg.

Hva ser vi egentlig for oss at denne overgangsalderen er overgangen til? Slutten av livet?

Kan vi snu denne tanken og heller la det være overgangen til en ny og fantastisk periode i livet? Vi er voksne og tryggere på oss selv. Barna er voksne. Vi har mer fritid. Alderen 50+ kan være en fantastisk tid med nye erfaringer og utfordringer, og ikke minst med mange nye muligheter.

Hvordan kan vi forvalte denne delen av livet på en god måte som gir oss livslyst og glede? Hvor kan vi finne næring og overskudd til å leve det livet vi ønsker å leve?

TEMA:

Successful aging: Hvilke faktorer er viktige for å få en god aldring? Hvordan kan vi ta ansvar for egen helse og egen seksualitet? Teknikker for å påvirke de gode hormonene i kroppen og unngå stress.

Hormonyoga og karmayoga(hverdagsmeditasjon)/mindfulness.

På kursene våre serverer vi mat fra Senja. På Myrvoll Gård dyrkere vi poteter, grønnsaker, bær og urter. I havet utenfor drar vi opp nydelig fersk fisk. Mat er helt essensielt for at vi skal leve, men er mye mer enn bare energi og næringsstoffer. Mat er også følelser. Når man har førsteklasses råvarer, og lager mat med kjærlighet, da smaker det!

ANSVARLIG FOR KURSET ER:

Mona Lovise Kvalsvik Jakobsen

Jeg har mastergrad i psykologi fra Universitetet i Tromsø. Mine interesser er nevrovitenskaplig forskning, å forstå sammenhengen mellom atferd, kognitive funksjoner og hjernens funksjon. Gerontopsykologi: Atferdsmessige, nevrobiologiske og psykososiale endringer ved økende alder. Videreutdanning i klinisk psykologi ved Universitet i København. Sertifisert kursleder og veileder i PREP fra Modum Bad. Kommunikasjonskurs for par, rådgivning og terapeutisk arbeid med par. Sorgarbeid og Sorggruppeledelse fra Viken Senter. Leder sorggrupper og veileder sorggruppeledere. Sorggrupper for etterlatte etter selvmord. VIVAT selvmordsforebygging. Førstehjelp ved selvmordsfare.         Successful aging: Hvilke faktorer er viktige for å få en god aldring?

Kristin Evjen

Jeg er utdannet fysioterapeut, akupunktør og er spesialist i sexologisk rådgivning. I tillegg har jeg utdannelse i kognitiv terapi og coaching og er sertifisert kursleder i PREP fra Modum Bad.                                                                                                                     Mine faglige interesser er kvinnehelse og smertebehandling. I behandlingen kombinerer jeg fagfeltene mine for å kunne gi et best mulig tilpasset behandlingstilbud. Jeg bruker også yoga og mindfulness som tilnærming.

TIDSPUNKT: 16 – 17. september

STED: Myrvoll Gård, Larsebakken 55. 9304 Vangsvik

PRIS: NOK 2500, inkl lunch og pausemat, lørdag og søndag.

 

For nærmere informasjon: Ta kontakt med Mona på mob 99539796/ monja2@online.no eller

Kristin på mob 93212366/ kristin.evjen@hotmail.com

 

Bindende påmelding til og innbetaling av kursavgift til Mona Lovise Kvalsvik Jakobsen på e-post monja2@online.no innen 1. September.

Kontonr: 4750 4763745

 

 

PUSS OPP PARFORHOLDET DITT I FERIEN

Nordmenn er verdensmestere til å pusse opp hjemmene sine. Mange av oss bruker også ferietiden og feriepengene til slik aktivitet. Samtidig opplever mange ferietiden som krisetid for parforholdet. Store forventninger, ulike forventninger, uenighet om hva ferien skal brukes til er noen av årsakene. Av og til er mye tid sammen skremmende for mange. Livet går vanligvis i full fart, og plutselig skal vi bare være sammen som par eller familie. Hva finner vi på? Hvordan forholder vi oss til hverandre???

Når jeg har par inne til samtale, er jeg opptatt av viktigheten av å ha et fellesprosjekt. Av og til når jeg spør om paret har et felles prosjekt som bare er deres og som er med på å bygge forholdet, får jeg av og til svar at, joda VI er glade i å pusse opp. Og selvfølgelig hender det at dette er noe begge brenner for, men like ofte ser jeg at dette er noe den ene er opptatt av og den andre føler seg forpliktet til å bidra i.

Jeg skulle av og til ønske at forholdet ble gjort til et fellesprosjekt. Det å dele, være sammen og ha interesse for hverandre og hva den andre gjør og er opptatt av, kunne være fellesprosjekt godt nok. At vi i stedet for å bruke ferie og fritid til å pusse opp hjemmet, kunne bruke tiden på å ta vare på, fornye og friske opp parforholdet

Som jeg skrev over, kan det være viktig å avklare forventninger til ferien på forhånd. Hva ønsker dere å bruke tiden til. Av og til medfører ferietiden en del forpliktelser. Noen har kanskje familie på annen kant av landet som skal besøkes. Dette kan i enkelte parforhold være kilde til lange diskusjoner og konflikter. Det er ikke alltid at svigerfamilien er førstevalget når etterlengtede ferieuker skal forvaltes.

Enkelte par har ulike interesser og preferanser når det er snakk om fritid. Den ene ønsker kanskje en aktiv ferie, mens den andre er sliten og ønsker å roe ned på en strand, noen ønsker rolig ferie på hytta, mens andre ønsker storbyferie. Barn i ulike aldersgrupper krever også ulike ferietilnærminger.

Hvis forventningen er svært ulike, kan det være en ide kanskje å dele opp ferien, så en gjør noe sammen og noe hver for seg. Det er lettere gjennomførbart hvis en ikke har hjemmeboende barn som skal være en del av ferieplanene Fellen her kan bli at den ene gjør det en ønsker, mens den andre blir sittende igjen med ansvaret for barna store deler av ferien. Dette fordrer at begge tør kreve å gjøre egne ting og at begge er enige i at i år gjør vi det sånn.

Mange par har i dag hektiske liv der ikke bare arbeidsdagene er lange, men der vi også fyller fritida til randen. Når vi ikke er transportbyrå for barn, trener eller realiserer oss på en eller annen måte, er vi aktive på nett. Mange har en tendens til ikke å rydde plass til partneren i det daglige, og av og til ender forholdet opp mer som et forretningsministerium, som Trond Haukedal beskriver i ”Solstråleboken”, enn et kjærlighetsforhold. Vi er kjempegod på logistikk, men dårlig på fellesskap og intimitet.

Når vi opplever at partneren aldri har tid, at vi ikke lenger befinner seg i øvre del av prioriteringslisten til vår kjære, blir vi utrygge. Er han/hun der for meg?.

Sissel Gran snakke mye om de to grunnleggende spørsmålene, både i boka ”Det er slutt” og i intervju og kronikker. ”Er du her for meg?” ”Anerkjenner du meg?” Det å oppleve at partneren virkelig er til stede og anerkjenner en, er avgjørende for fellesskapsfølelsen og tryggheten i parforholdet.

På en lukket fb-side ble folk inviterte folk inn og spurt hva som er det viktigste for et godt parforhold. Ut fra tidligere erfaringer, forventet spørsmålstiller å få svarene tillit , kjemi og nærhet. De fleste svarte at respekt for hverandre er det viktigste. Respekt for hverandres interesser, verdier, meninger og holdninger. Spørsmålstilleren som er en erfaren samlivsterapeut, reflekterte over dette, og kom fram til at svaret om at respekt er så viktig, sannsynligvis henger sammen med at dette er noe mange mennesker opplever mangler i parforholdene de kjenner. Han mener at gjensidig respekt er viktig fordi det gjør parforholdet til et trygt sted å være. Og når vi mennesker er trygge, viser vi det beste av oss selv.

Kort sakt: Respekt fører til tillit, som gjør parforholdet trygt, som igjen gir et sunt parforhold.

Esther Perel, kjent belgisk sexolog, sier at spenning og uforutsigbarhet vil bidra til å bevare seksualiteten i parforholdet. Personlig kjenner jeg at dette gir meg en dårlig følelse. Jeg husker at jeg for noen år siden, i forbindelse med at jeg jobbet en del med menn og impotens, eller erektil dysfunksjon (ED) som det heter på fagspråket, kom over en bok som heter ”Sex and the aging man” . Jeg ble veldig desillusjonert da det i boken påstås at for at en mann skulle kunne opprettholde et aktivt sexliv, er han avhengig av stadig nye partnere. Jeg husker at jeg tenkte at er virkelig menn så primitive? Ser de ikke gleden i å utvikle nærhet, trygghet, fellesskap, felles seksuell utforsking sammen med et menneske de kjenner og er trygge på?

Senere erfaring gjennom litteratur, egne erfaringer og samtaler med utallige menn om seksualitet, og sex, forteller meg noe annet. Menn er (nesten) like opptatt av trygghet og fellesskap og redsel for avvisning som kvinner.

John Gottman som er psykolog og spesialist i parforhold og har forsket mye på stabilitet i relasjoner. Han er uenig med Esther Perel. Han sier at de aller fleste har et bedre parforhold og et bedre sexliv når de lever i et parforhold som er ”gjennomsyret” av respekt, felleskap, nærhet og trygghet. Paradoksalt nok, sier Esther Perel at vi føler mest tilhørighet til partneren, tenner mest på partneren når vi er stolt over partneren. Er ikke det litt av det samme som å oppleve fellesskap, respekt og nærhet?

Hvis vi går tilbake til temaet som er å ta vare på parforholdet i ferien, så blir vel egentlig konklusjonen at hvis ferien er en trussel for parforholdet, så er det ikke ferien som er problemet, men at vi resten av året ikke tar vare på hverandre, er der for hverandre og gir hverandre trygghet til å være oss selv i en god relasjon.

Hvis vi har kommet skeivt ut, så kan likevel ferien være tidspunktet til finne tilbake til hverandre. Sett av tid til å være kjærester. Minnes hva som i utgangspunktet gjorde at vi falt for hverandre. Sette opp en liste over hva som er

positivt med partneren i stedet for å fokusere på det negative og alt vi ikke liker med hverandre og samlivet.

Kanskje vi bokstavelig talt skal la humla suse noen deilige ferieuker?