EI SANSELIG HELG FOR PARFORHOLD OG GANE.

EI SANSELIG HELG FOR PARFORHOLD OG GANE PÅ BESTEBAKKEN:

7.– 9. SEPTEMBER 2018.

Dette blir ei spennende helg for parforholdet, akkompagnert av himmelske smaker og vakre omgivelser!

Dette er for dere som ønsker å utvikle parforholdet – ei helg der parforholdet og gode opplevelser står i sentrum.

Helgas innhold:

Hovedfokus denne helga blir å bygge på det gode i parforholdet. Kommunikasjon. Forventninger: Snakker vi om hva vi forventer av hverandre? Er forventningene våre realistiske?

Kjenner vi hverandres kjærlighetsspråk?

Å bevare seksualiteten i et langvarig forhold, handler også om å bevare respekten for hverandre. Hvordan greier vi det?

 FOR PROGRAM/INFORMASJON, PRIS OG PÅMELDING:

Kristin.evjen@hotmail.com / Mob 93212366.

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette blir ei spennende helg for parforholdet, akkompagnert av himmelske smaker og vakre omgivelser!

 

Dette er for dere som ønsker å utvikle parforholdet – ei helg der parforholdet og gode opplevelser står i sentrum.

 

Helgas innhold:

Hovedfokus denne helga blir å bygge på det gode i parforholdet. Kommunikasjon. Forventninger: Snakker vi om hva vi forventer av hverandre? Er forventningene våre realistiske?

Kjenner vi hverandres kjærlighetsspråk?

Å bevare seksualiteten i et langvarig forhold, handler også om å bevare respekten for hverandre. Hvordan greier vi det?

 

FOR PROGRAM/INFORMASJON, PRIS OG PÅMELDING:

Kristin.evjen@hotmail.com / Mob 93212366.

 

JA, HVA ER EGENTLIG ET GODT KVINNELIV?

I månedsskiftet august-september skal jeg, sammen med psykolog Mona Lovise Kvalsvik Jakobsen, holde en kvinneworkshop på vakre Senja. Samme workshopen håper jeg å holde på andre steder i landet etter hvert. BesteBakken i Hafslo, Sogn og Fjordane, er neste destinasjon.

Workshoppen skal i kortversjonen handle om å finne enkle grep for å få mer glede inn i livet. Sånn sett kunne målgruppa ha vært bredere enn kvinner over 50.

I den forbindelse har jeg gått – og går daglig – flere runder , inni hodet mitt og i notisboka, om hva som er viktig for å ha et godt kvinneliv når vi har passert 50, barna er flyttet ut, og vi burde ha bedre tid til egne ønsker og behov.

Så langt, er jeg enig med meg selv, om at det ikke finnes noen fasit, men mange basiselement som bør være til stede.

Ønsker og behov er stikkord som bør inngå. Mange kvinner (og sikkert også mange menn) har lite trening i å kjenne på hva deres egne, innerste ønsker og behov er. Ofte er vi så opptatt av å ivareta omgivelsenes behov at vi ikke har trening i å kjenne etter hva som er viktig for OSS.

Dette er en oppgave jeg ofte gir klientene mine: Kan du kjenne etter hva som er dine egne innerste ønsker og behov? Hva trenger DU? Hos mange kommer tårene når jeg stiller dette spørsmålet. De er redde for å kjenne etter. Kanskje fordi de er redde for å oppleve sorgen eller redselen ved at de aldri vil bli tilfredsstilt på disse behovene?

Vi er mange som er redde for å stille krav og framsi ønsker på egne vegne? Vi går gjerne i bresjen for å sikre andres rettigheter, mens våre egne behov ikke er så viktige. Og det er klart, hvis VI ikke opplever at våre behov er viktige, hvorfor i all verden skal andre oppleve det som viktig.

Men hvordan kan vi vite om vi vil få behovene tilfredsstilt, hvis vi aldri har satt ord på det?

Glede og lykke : I følge Wikipedia, er glede en følelse som setter en tilstand av lykke. Hva som gir oss gledesfølelse og lykkeopplevelse, varierer fra person til person. Jeg har tidligere skrevet om ”maximimizere” og ”satificere” (http://kristinevjen.no/2018/07/06/er-du-en-maximizer-eller-en-satificer/). Dvs si de som ikke opplever lykke uten at det får det akkurat som de har forventet, og de som er glade for det de har.

Men her er det også en forutsetning at vi vet hvilke verdier vi har, hva som er viktig for oss, for å vite hva i livet som gir oss glede.

Takknemlighet: For noen år tilbake, gjaldt det å tenke positivt. Men hvis vi i en periode er nedsyltet i sykdom eller annen elendighet, er det virkelig noe positivt å se i dette? Ofte ikke. Men vi kan i de fleste situasjoner finne ting å være takknemlige for. Selv når det stormer som verst rundt oss, kan det være lyspunkt og nye muligheter som dukker opp. Men da må vi kanskje ta av oss de brillene som farger alt svart, og tillate oss å se etter nye farger og nye muligheter.

Sansene: Noe jeg ofte selv tar meg i, er at jeg raser gjennom dagen på autopilot, uten å være oppmerksom på omgivelsene og opplevelsene. Lukter, farger, smaker, berøring. Jeg er ikke så glad i ordet mindfulness, men det å være tilstede i øyeblikket med åpne sanser, det liker jeg, og det gjør meg glad. Det skal vi trene en hel del på når vi kommer til Senja.

Bestemødrenes betydning for den menneskelige evolusjonen, er et av temaene som Mona skal snakke om. Et tema jeg gleder meg til. Tenker vi over hvordan vi framstår for omverdenen? Hvilken rollemodell ønsker vi å være? Som mor og bestemor, som venn, fagperson? Hvordan ønsker vi å bli husket? Hvilke holdninger og verdier vil vi bringe videre? Hvilke kvinnelig forbilde ønsker vi å framstå som?

Ved å ha et bevisst forhold til dette, er det faktisk noe vi kan påvirke.

 Nærhet og fellesskap: De fleste av oss ønsker å være en del av et fellesskap og ha nærhet til andre mennesker. Gary Chapman skriver i boka Kjærlighetens fem språk, at for å kunne være emosjonelt sunne og friske, så må vårt følelsesmessige behov for kjærlighet tilfredsstilles.

Vi vet at fellesskapsopplevelse, nærhet og berøring har positivt virkning på kjemien i kroppen vår. Mengden av stresshormoner synker og de gode hormonene florerer.

Som fysioterapeut og sexolog, er jeg også opptatt av seksualitet og berøring, og den effekten dette har på livskvaliteten vår.

Alle disse temaene og mer til skal vi berøre på kurset på Senja.

Og sist, men ikke minst, skal Mona lage næringsrik husmannskost med ingredienser fra Myrvoll Gård.

Jeg gleder meg! Kommer du?

For informasjon og påmelding: Følg linken:

https://www.facebook.com/events/260451794688644/

 

BESTEBAKKEN – ET STED FOR RO I SJELEN

For flere år siden hadde jeg venner som kom tilbake fra BesteBakken og fortalte om dette fantastiske stedet i Sogn og Fjordane. Ved flere anledninger har det vært diskutert å dra dit, enten i vinklubben min, eller sammen med venninner. Av en eller annen grunn, har det ikke blitt noe av.

For et par uker snakket jeg med en bekjent, som hadde vært på helgetur til BesteBakken og var vill av begeistring. Hun vet at jeg planlegger kvinneworkshop på Senja i sommer og mente at BesteBakken måtte være fantastiske rammer for et slikt kurs.

Jeg tok henne på ordet, og sendte en mail til Lindis Alme som er vertinne ved hotellet.

Fikk svar umiddelbart, og med invitasjon til å komme for å oppleve stedet. To dager etter, kastet jeg Senja, hunden min, i bilen, og satte nesen mot Hafslo, 17 km fra Sogndal.

Kom fram utpå ettermiddagen fredag. Ble slått av roen og harmonien som stedet utsondrer. Fullt hus og full aktivitet, men likevel en grunnleggende ro som smittet umiddelbart.

Jeg fikk tildelt et fantastisk rom i 2. Etg med utsikt over bygda og Hafslovatnet. Skyfri himmel og god sommervarme. Stedet kunne ikke ha vist seg fra ei bedre side!

Konseptet ved BesteBakken er god og hjemmelaget mat – med en smakstilpasning man skal lete lenge etter – fortært på langbord, sammen med mennesker fra hele verden.

Praten gikk løst og livlig rundt bordet. Smaksopplevelsene var ofte et utgangspunkt, men meningsutvekslinger om mangt og meget, gjorde måltidene til gode opplevelser. Ulempen kunne kanskje være at noen som kom seint til måltidet kunne tro at vi andre tilhørte samme reisefølget og derfor følte seg litt utafor. De kunne jo vanskelig forstå at vi hadde sett hverandre for første gang 30 minutter tidligere.

Jeg tenkte flere ganger i løpet av oppholdet, at denne maten gjør meg ikke bare lykkelig, men den må også helt sikkert gjøre meg til et bedre menneske

Det er lenge siden jeg har hatt så mange og gode samtaler, med, for meg, fremmede mennesker. Og noen av oss har utvekslet kontaktinformasjon og vil sannsynligvis planlegge å treffes ved en senere anledning.

Bortsett fra gode og menneskelige møter og mye og god mat, nøt jeg en god massasje av en faglig, dyktig massør, jeg fikk ro til en god bok i hengekøya, gikk turer rundt på området, og fikk absolutt testet ut hvordan BesteBakken kan brukes kursvirksomhet.

Kvinnehelse er det som faglig har stått mitt hjerte nærmest i alle år. Et kurs om hvordan beholde livsglede og vitalitet etter fylte 50, vil jeg prøve å få til her i løpet av våren 2019.

I tillegg, så er jeg mer enn gjennomsnittlig opptatt av relasjoner generelt og parforhold spesielt, da jeg ser at dette har stor betydning for livsglede og vitalitet. Håper derfor også å få til et parkurs med vekt på kommunikasjon, nærhet og kjærlighet ved BesteBakken.

 Ta gjerne kontakt hvis dette er noe DU kunne tenke deg å delta på.

Kristin.evjen@hotmail.com / Mob 93212366

Tusen takk, Lindis og Odd Geir, for ei himmelsk helg!

HVA ER ET GODT KVINNELIV?

HVA ER ET GODT KVINNELIV NÅR  DU HAR  PASSERT 50?

WORKSHOP FOR VOKSNE DAMER.

KOM TIL SENJA 31.AUGUST – 2.SEPTEMBER

De fleste ønsker å leve et liv der vi kan være oss selv, mens vi samtidig er veldig opptatte av andres forventninger, egne fordommer og tanker om hva livet etter overgangsalderen vil bringe med seg.                                                                                                              Hva ser vi egentlig for oss at denne overgangsalderen er overgangen til?

Kan denne overgangen bli til en ny og fantastisk periode i livet? Hvordan kan vi forvalte denne delen av livet på en god måte som gir oss livslyst og glede.  Hvor kan vi finne næring og overskudd til å leve det livet vi ønsker å leve?

Vi møtes på Myrvoll Gård, til:

Mindfulness – meditasjon – morgenyoga under åpen himmel

Tema:

Den gode samtalen:

Hva forhindrer oss i å være den vi ønsker å være? Hva er aldring? Og: Bestemødrenes betydning for den menneskelige evolusjon!

Voksen seksualitet – Hvordan påvirkes måten vi ser på oss selv som KVINNE når vi blir eldre?

På kursene våre serverer vi enkel husmannskost fra Senja. På Myrvoll Gård dyrkere vi poteter, grønnsaker, bær og urter. I havet utenfor drar vi opp nydelig fersk fisk. Mat er helt essensielt for at vi skal leve, men er mye mer enn bare energi og næringsstoffer. Mat er også følelser. Når man har førsteklasses råvarer, og lager mat med kjærlighet, da smaker det!

Mona Lovise Kvalsvik Jakobsen: Jeg har Klinisk psykologi fra Universitet i København. Mastergrad i psykologi fra Universitetet i Tromsø. Mine interesser er nevrovitenskaplig forskning, å forstå sammenhengen mellom atferd, kognitive funksjoner og hjernens funksjon. Gerontopsykologi: Atferdsmessige, nevrobiologiske og psykososiale endringer ved økende alder. Sertifisert kursleder og veileder i PREP fra Modum Bad. Kommunikasjonskurs for par, rådgivning og terapeutisk arbeid med par. Sorgarbeid og Sorggruppeledelse fra Viken Senter. Leder sorggrupper og veileder sorggruppeledere. Sorggrupper for etterlatte etter selvmord. VIVAT selvmordsforebygging. Førstehjelp ved selvmordsfare. Successful aging: Hvilke faktorer er viktige for å få en god aldring?

Kristin Evjen:Jeg er utdannet fysioterapeut, akupunktør og er spesialist i sexologisk rådgivning. I tillegg har jeg utdannelse i kognitiv terapi og coaching og er sertifisert kursleder i PREP fra Modum Bad. Mine faglige interesser er kvinnehelse og smertebehandling. Jeg jobber også mye med seksualitet i livets ulike faser. I behandlingen kombinerer jeg fagfeltene mine for å kunne gi et best mulig tilpasset behandlingstilbud. Jeg bruker også yoga og mindfulness som tilnærming.

TIDSPUNKT: 31.august til 2. september

STED: Myrvoll Gård, Larsebakken 55. 9304 Vangsvik

PRIS: NOK 2500.-, inklusiv mat, fredag – lørdag og søndag

www.psykologitjenster.no

 

For nærmere informasjon: Ta kontakt med Mona på tlf 99539796/91790679 post@psykologitjenester.no eller Kristin på tlf 93212366/ kristin.evjen@hotmail.com

www.kristinevjen.no

Bindende påmelding til og innbetaling av kursavgift til Mona Lovise Kvalsvik Jakobsen på e-post post@psykologitjenester.no innen 17.august. Konto nr: 47504763745

 

 

 

 

ER DU EN MAXIMIZER ELLER EN SATIFICER?

Eller vet du ikke hva disse begrepene betyr? Det gjorde ikke jeg heller, før jeg satt på flyet til Gran Canaria for noen uker siden. I mangel på annet enn faglig lesestoff, falt oppmerksomheten min på magasinet ”Scandinavian Traveler” som lå i lomma foran meg.

Forsida som lyste mot meg var prydet med stort bilde av Åsne Seierstad der temaet var hennes research for å skrive manus til en film om Utøya. Tenkte at dette måtte jeg lese på turen ned.

Bladde først fort gjennom bladet og blikket mitt landet på en artikkel om ”lagom”, ”scanditrendordet” etter ”hygge” og ”lykke”. I 2017 var det ”lagom” som gjaldt, hverken mer eller mindre.

Men hva er akkurat passe? Dette nye ordet kommer kanskje som en følge av økt fokus på miljø og en generasjon som syns generasjonene over har samlet alt for mange ting, blant annet?

Men hva som er lagom for hver og en av oss, handler også om hvordan forventningene våre er.

Jeg har ofte tanker om at mange av pasientene som kommer til meg, kommer fordi har kjempestore forventninger til hvordan livet, parforholdet, foreldrerollen, vennskapet, jobben skal være. For veldig mange svarer ikke livet til disse forventningene. Dette gjør at de sjelden opplever å være tilfredse, det er alltid noe nytt å strekke seg mot. De opplever sjelden mestringsfølelsen, som er viktig for at vi skal ha et godt med oss selv og andre.

For noen handler nok dette en personlighetstype som gjør at man har store forventninger til seg selv og omgivelsene og derfor vanskelig kan tillate seg å oppleve tilfredsstillelse, mens andre har laget seg et urealistisk drømmebilde av hvordan partneren, barna, hjemmet, feriene skal være. For å prøve å leve opp til dette, blir livet bestående av et jag og et stress som på sikt kan påvirke helsa negativt.

I parforhold vil forventningene vi har til partneren ofte være uuttalte, noe som forhindrer partneren å respondere på forventningene. Partneren har hverken mulighet til å oppfylle forventningene, eller diskutere dem. Dette er ofte en kilde til tilbaketrekning og fiendtlighet i et parforhold. Paret kommer ofte fra ulike kulturer, og vi har en tendens til å forvente at sånn som det var/er mellom mine foreldre, sånn er det naturlig å ha det i mitt forhold også. Jeg forundres ofte over hvor lite av forventninger som blir diskutert. Kanskje enda viktigere hadde det vært, å diskutere hvilke behov og forventninger vi ikke kan forvente å få tilfredsstilt av partneren eller i forholdet.

Et problem som går igjen er at den ene parten jobber for mye, mens den andre opplever å ha alt ansvaret i heimen hengende over seg. Som regel er dette i tillegg til full jobb. Når de da søker hjelp, sier den andre parten ofte: Ja, men jeg gjør det jo for familien, for at vi skal ha råd til hytte, dyre ferier, fint hus, etc. men dette har aldri vært et tema paret har snakket om. Slike uutalte forventninger og valg kan ha store konsekvenser for hvordan parforholdet utvikler seg..

Tidligere hadde vi forventninger om at et parforhold skulle gi oss økonomisk trygghet, barn og felleskap, men i dag skal partneren fylle så utrolig mange funksjoner: fortrolig venn, elsker, medforeldre, treningspartner, lekekamerat, terapeut og så videre.

Eli Finkel, en amerikanske psykolog som har forsket på dette, mener at det blir et alt for omfattende krav til hva et parforhold skal inneholde.

Dette er bare et område, men det handler også om materiell standard, barn, jobb, mulighet til selvutvikling, fritidsaktiviteter, osv.

En amerikansk undersøkelse viser at de forventningene vi har til hva barna våre skal delta på og utrette, gjør at vi har aldri brukt så mye tid på foreldrerollen, samtidig som vi aldri har tilbrakt så lite tid sammen med barna våre. Dette burde kanskje være grunnlag for refleksjoner?

Vi vet at mennesker som stresser mye, sover dårligere, får oftere angst, depresjon og smertetilstander, immunforsvaret blir dårligere, osv.

Det er her begrepene maximizers og satificers kommer inn. En maximizer har klare mål om hvordan livet skal være, vil ha det en elsker, mens en satisficer elsker det en har. En maximizer vil kunne oppleve stress hver gang de ikke får det de ønsker seg, mens en satificer vil kunne glede seg over livet som det er.

Å ha et bevisst forhold til forventningene våre, vil også gi oss mindre skuffelser over det vi ikke har oppnådd i fortida, og mindre stress med tanke på framtida. Dette vil frigi tid til oppleve livet her og nå og gjøre det lettere å gå inn i satisficer-rollen, oppleve mindre stress og mer tilfredsstillelse.

 

 

SNAKK OM DET!

Snakk om det!, er navnet på den nye strategien for seksuell helse (2017-2022) som Helse- og omsorgsdepartementet ga ut i vår. Ettersom det forrige mandag var verdensdagen for seksuell helse, syns jeg det passer godt å skrive om akkurat dette temaet i dag.

Tidligere har det kun vært offentlig strategi på forebygging av seksuelt overførbare sykdommer og forebygging av uønskede svangerskap og abort.

Det har en lang periode vært bevissthet rundt at dette er litt snevert, da en etter hvert har erkjent at god seksuell helse er viktig for både fysisk og psykisk helse.

Danskene kom med en rapport om ”Seksualitet og sundhet” i 2012/2015. Denne slo fast at over 90% av den voksne, danske befolkningen mener at seksualitet er viktig eller meget viktig. Rapporten viser også til studier som viser at seksuell helse er viktig for god fysisk og psykisk helse. Den sier det så sterkt som at hvis seksuell helse ikke blir ivaretatt i forbindelse med rehabilitering, vil ikke rehabiliteringen være tilfredsstillende.

Jeg synes at helseminister Bent Høies innledning i strategiplanen er så fin, at jeg har lyst til å gjengi noe av den her:

SNAKK OM KRAFT!

Du har kjent den hele livet. Kraften som får blodet til å bruse og suse. Kraften som får huden til å rødme eller blekne. Du kjente den som barn. Da du fantaserte om å la hånda stryke over den nydelige nakken til han som satt på pulten foran deg. Du kjente den som ungdom. Da du tegnet forte og forbudte tegninger på naboens husvegg i høstmørket. Du kjente den da du for aller første gang lå hud mot hud og pust mot pust med et annet menneske, og var veldig lykkelig og veldig engstelig på samme tid. Vi kjenner den gjennom hele livet. Kraften vi kaller seksualitet. Noen tror den seksuelle delen av oss sitter mellom beina. Men den sitter like mye mellom ørene. Jeg snakker ofte om at vi både har en fysisk og en psykisk helse. Vi har en seksuell helse også. Den er både fysisk og psykisk. God seksuell helse er med på å holde oss friske og i trivsel. Dårlig seksuell helse gjør oss mer utsatt for sykdommer og mistrivsel. Den handler om at vi må snakke mer om seksualiteten vår. ………

Snakk om kraft!

Bent Høie”

 Det er mye som påvirker vår seksuelle helse. Fortsatt er seksuelt overførbare sykdommer og uønskede svangerskap et problem, men vi ser også viktigheten av å ivareta seksualiteten ved andre helserelaterte spørsmål. Blant annet blir kreftbehandlingen bedre og bedre, og vi får stadig flere ”kreftoverlevere”, dvs mennesker som har hatt en kreftsykdom, men som er sykdomsfri eller symptomfri. Det er på en måte opplest og vedtatt at har du blitt frisk av kreft, så skal du være takknemlig. At mange sliter med senskader som smertetilstander, fatigue og funksjonstap, er ikke alltid et tema. Selv om det er bedre, er det fortsatt mange kreftpasienter som mennesker med andre kroniske sykdommer, som savner å bli spurt om seksualfunksjonen. Det å ha seksuelle problemer etter å ha overlevd kreft, blir av mange sett på som et luksusproblem. Ikke alle har mot til å bringe dette på banen selv, og helsepersonell unnskylder seg ofte med at de trodde noen andre i behandlingsforløpet hadde tatt dette opp med pasienten. Men helsepersonell sier også at de ikke føler seg kompetente til å gå grundig nok inn i tematikken, og atter andre sier at de er tilbakeholdne med å ta opp tema som kan avdekke behov som ikke kan tilfredsstilles. Derfor er det ofte tryggest å la temaet ligge.

Mange krefttyper berører kjønnsorganene og dermed seksuallivet direkte. Dette gjelder bl.a. underlivskreft, prostata- eller testikkelkreft, men også tykktarmskreft. Mange opplever også at brystkreft påvirker seksuallivet. Men like viktig er det hvordan kreft og annen sykdom påvirker selvbildet og synet på seg selv som et seksuelt vesen. Spørsmål mange stiller seg, er : Er jeg den samme personen som partneren min forelsket seg i? Kan noen fortsatt synes at jeg er attraktiv etter det jeg har vært igjennom? Har jeg overskudd til å være partner når jeg knapt nok har energi til å komme meg ut av senga? Usikkerheten er stor og spørsmålene er mange. En australsk studie viser at mange som får en somatisk sykdom utvikler ”body image disorder”, de begynner å hate seg selv og kroppen sin, og mange får intimitetsangst. I mange tilfeller handler det ikke om fysiske forandringer, men om forandringer i måten en ser på seg selv. Dette gjelder ikke bare kreftsykdommer, men kan oppstå ved de fleste kroniske sykdommer, langvarige smertetilstander og psykiatriske sykdommer.

Strategiplanen har også kapittel om unge med medfødte funksjonshemminger. Også mennesker som ikke er i stand til å leve ut sin seksualitet, har seksuelle behov. Mange mangler også erfaring og kunnskap i å takle relasjoner. Alle har krav på et seksualliv, men ikke krav på å ha et seksualliv med andre. Hvordan løses dette?

Og hvordan forholder vi oss til psykisk utviklingshemmede og seksualitet? Her er det ofte dissonans mellom seksuell og mental modning, noe som kan gi mye frustrasjon og utagering. Jeg vet at mange som jobber innen dette feltet har en fin tilnærming til det, men for mange er temaet også sterk tabubelagt.

Reetablering av seksualiteten etter seksuelle overgrep er et annen viktig område som omhandles i strategiplanen. De som får hjelp etter seksuelle overgrep, får som regel krisehjelp og traumebehandling. Uten at forholdet til egen kropp og egen seksualitet blir reetablert, vil et ethvert forsøk på seksuell kontakt kunne oppleves som retraumatisering, noe som gjør det vanskelig å komme videre med et levelig liv.

Jeg føler jeg har berørt mange og vanskelige tema, men hvis målet skal være å ivareta HELE MENNESKET i helsevesenet, er seksuell helse en del av det.

La oss begynne med Å SNAKKE OM DET!

 

 

 

 

 

 

KOM SOM DU (EGENTLIG) ER.

KOM SOM DU (EGENTLIG) ER!

Hva er et godt kvinneliv når du har passert 50?

 KVINNEWORKSHOP 16.-17.SEPTEMBER

EI UFORGLEMMELIG HELG PÅ SENJA

De fleste ønsker å leve et liv der vi kan være oss selv, mens vi samtidig er veldig opptatte av andres forventninger, egne fordommer og katastrofetanker om hva livet etter overgangsalderen vil bringe med seg.

Hva ser vi egentlig for oss at denne overgangsalderen er overgangen til? Slutten av livet?

Kan vi snu denne tanken og heller la det være overgangen til en ny og fantastisk periode i livet? Vi er voksne og tryggere på oss selv. Barna er voksne. Vi har mer fritid. Alderen 50+ kan være en fantastisk tid med nye erfaringer og utfordringer, og ikke minst med mange nye muligheter.

Hvordan kan vi forvalte denne delen av livet på en god måte som gir oss livslyst og glede? Hvor kan vi finne næring og overskudd til å leve det livet vi ønsker å leve?

TEMA:

Successful aging: Hvilke faktorer er viktige for å få en god aldring? Hvordan kan vi ta ansvar for egen helse og egen seksualitet? Teknikker for å påvirke de gode hormonene i kroppen og unngå stress.

Hormonyoga og karmayoga(hverdagsmeditasjon)/mindfulness.

På kursene våre serverer vi mat fra Senja. På Myrvoll Gård dyrkere vi poteter, grønnsaker, bær og urter. I havet utenfor drar vi opp nydelig fersk fisk. Mat er helt essensielt for at vi skal leve, men er mye mer enn bare energi og næringsstoffer. Mat er også følelser. Når man har førsteklasses råvarer, og lager mat med kjærlighet, da smaker det!

ANSVARLIG FOR KURSET ER:

Mona Lovise Kvalsvik Jakobsen

Jeg har mastergrad i psykologi fra Universitetet i Tromsø. Mine interesser er nevrovitenskaplig forskning, å forstå sammenhengen mellom atferd, kognitive funksjoner og hjernens funksjon. Gerontopsykologi: Atferdsmessige, nevrobiologiske og psykososiale endringer ved økende alder. Videreutdanning i klinisk psykologi ved Universitet i København. Sertifisert kursleder og veileder i PREP fra Modum Bad. Kommunikasjonskurs for par, rådgivning og terapeutisk arbeid med par. Sorgarbeid og Sorggruppeledelse fra Viken Senter. Leder sorggrupper og veileder sorggruppeledere. Sorggrupper for etterlatte etter selvmord. VIVAT selvmordsforebygging. Førstehjelp ved selvmordsfare.         Successful aging: Hvilke faktorer er viktige for å få en god aldring?

Kristin Evjen

Jeg er utdannet fysioterapeut, akupunktør og er spesialist i sexologisk rådgivning. I tillegg har jeg utdannelse i kognitiv terapi og coaching og er sertifisert kursleder i PREP fra Modum Bad.                                                                                                                     Mine faglige interesser er kvinnehelse og smertebehandling. I behandlingen kombinerer jeg fagfeltene mine for å kunne gi et best mulig tilpasset behandlingstilbud. Jeg bruker også yoga og mindfulness som tilnærming.

TIDSPUNKT: 16 – 17. september

STED: Myrvoll Gård, Larsebakken 55. 9304 Vangsvik

PRIS: NOK 2500, inkl lunch og pausemat, lørdag og søndag.

 

For nærmere informasjon: Ta kontakt med Mona på mob 99539796/ monja2@online.no eller

Kristin på mob 93212366/ kristin.evjen@hotmail.com

 

Bindende påmelding til og innbetaling av kursavgift til Mona Lovise Kvalsvik Jakobsen på e-post monja2@online.no innen 1. September.

Kontonr: 4750 4763745

 

 

PUSS OPP PARFORHOLDET DITT I FERIEN

Nordmenn er verdensmestere til å pusse opp hjemmene sine. Mange av oss bruker også ferietiden og feriepengene til slik aktivitet. Samtidig opplever mange ferietiden som krisetid for parforholdet. Store forventninger, ulike forventninger, uenighet om hva ferien skal brukes til er noen av årsakene. Av og til er mye tid sammen skremmende for mange. Livet går vanligvis i full fart, og plutselig skal vi bare være sammen som par eller familie. Hva finner vi på? Hvordan forholder vi oss til hverandre???

Når jeg har par inne til samtale, er jeg opptatt av viktigheten av å ha et fellesprosjekt. Av og til når jeg spør om paret har et felles prosjekt som bare er deres og som er med på å bygge forholdet, får jeg av og til svar at, joda VI er glade i å pusse opp. Og selvfølgelig hender det at dette er noe begge brenner for, men like ofte ser jeg at dette er noe den ene er opptatt av og den andre føler seg forpliktet til å bidra i.

Jeg skulle av og til ønske at forholdet ble gjort til et fellesprosjekt. Det å dele, være sammen og ha interesse for hverandre og hva den andre gjør og er opptatt av, kunne være fellesprosjekt godt nok. At vi i stedet for å bruke ferie og fritid til å pusse opp hjemmet, kunne bruke tiden på å ta vare på, fornye og friske opp parforholdet

Som jeg skrev over, kan det være viktig å avklare forventninger til ferien på forhånd. Hva ønsker dere å bruke tiden til. Av og til medfører ferietiden en del forpliktelser. Noen har kanskje familie på annen kant av landet som skal besøkes. Dette kan i enkelte parforhold være kilde til lange diskusjoner og konflikter. Det er ikke alltid at svigerfamilien er førstevalget når etterlengtede ferieuker skal forvaltes.

Enkelte par har ulike interesser og preferanser når det er snakk om fritid. Den ene ønsker kanskje en aktiv ferie, mens den andre er sliten og ønsker å roe ned på en strand, noen ønsker rolig ferie på hytta, mens andre ønsker storbyferie. Barn i ulike aldersgrupper krever også ulike ferietilnærminger.

Hvis forventningen er svært ulike, kan det være en ide kanskje å dele opp ferien, så en gjør noe sammen og noe hver for seg. Det er lettere gjennomførbart hvis en ikke har hjemmeboende barn som skal være en del av ferieplanene Fellen her kan bli at den ene gjør det en ønsker, mens den andre blir sittende igjen med ansvaret for barna store deler av ferien. Dette fordrer at begge tør kreve å gjøre egne ting og at begge er enige i at i år gjør vi det sånn.

Mange par har i dag hektiske liv der ikke bare arbeidsdagene er lange, men der vi også fyller fritida til randen. Når vi ikke er transportbyrå for barn, trener eller realiserer oss på en eller annen måte, er vi aktive på nett. Mange har en tendens til ikke å rydde plass til partneren i det daglige, og av og til ender forholdet opp mer som et forretningsministerium, som Trond Haukedal beskriver i ”Solstråleboken”, enn et kjærlighetsforhold. Vi er kjempegod på logistikk, men dårlig på fellesskap og intimitet.

Når vi opplever at partneren aldri har tid, at vi ikke lenger befinner seg i øvre del av prioriteringslisten til vår kjære, blir vi utrygge. Er han/hun der for meg?.

Sissel Gran snakke mye om de to grunnleggende spørsmålene, både i boka ”Det er slutt” og i intervju og kronikker. ”Er du her for meg?” ”Anerkjenner du meg?” Det å oppleve at partneren virkelig er til stede og anerkjenner en, er avgjørende for fellesskapsfølelsen og tryggheten i parforholdet.

På en lukket fb-side ble folk inviterte folk inn og spurt hva som er det viktigste for et godt parforhold. Ut fra tidligere erfaringer, forventet spørsmålstiller å få svarene tillit , kjemi og nærhet. De fleste svarte at respekt for hverandre er det viktigste. Respekt for hverandres interesser, verdier, meninger og holdninger. Spørsmålstilleren som er en erfaren samlivsterapeut, reflekterte over dette, og kom fram til at svaret om at respekt er så viktig, sannsynligvis henger sammen med at dette er noe mange mennesker opplever mangler i parforholdene de kjenner. Han mener at gjensidig respekt er viktig fordi det gjør parforholdet til et trygt sted å være. Og når vi mennesker er trygge, viser vi det beste av oss selv.

Kort sakt: Respekt fører til tillit, som gjør parforholdet trygt, som igjen gir et sunt parforhold.

Esther Perel, kjent belgisk sexolog, sier at spenning og uforutsigbarhet vil bidra til å bevare seksualiteten i parforholdet. Personlig kjenner jeg at dette gir meg en dårlig følelse. Jeg husker at jeg for noen år siden, i forbindelse med at jeg jobbet en del med menn og impotens, eller erektil dysfunksjon (ED) som det heter på fagspråket, kom over en bok som heter ”Sex and the aging man” . Jeg ble veldig desillusjonert da det i boken påstås at for at en mann skulle kunne opprettholde et aktivt sexliv, er han avhengig av stadig nye partnere. Jeg husker at jeg tenkte at er virkelig menn så primitive? Ser de ikke gleden i å utvikle nærhet, trygghet, fellesskap, felles seksuell utforsking sammen med et menneske de kjenner og er trygge på?

Senere erfaring gjennom litteratur, egne erfaringer og samtaler med utallige menn om seksualitet, og sex, forteller meg noe annet. Menn er (nesten) like opptatt av trygghet og fellesskap og redsel for avvisning som kvinner.

John Gottman som er psykolog og spesialist i parforhold og har forsket mye på stabilitet i relasjoner. Han er uenig med Esther Perel. Han sier at de aller fleste har et bedre parforhold og et bedre sexliv når de lever i et parforhold som er ”gjennomsyret” av respekt, felleskap, nærhet og trygghet. Paradoksalt nok, sier Esther Perel at vi føler mest tilhørighet til partneren, tenner mest på partneren når vi er stolt over partneren. Er ikke det litt av det samme som å oppleve fellesskap, respekt og nærhet?

Hvis vi går tilbake til temaet som er å ta vare på parforholdet i ferien, så blir vel egentlig konklusjonen at hvis ferien er en trussel for parforholdet, så er det ikke ferien som er problemet, men at vi resten av året ikke tar vare på hverandre, er der for hverandre og gir hverandre trygghet til å være oss selv i en god relasjon.

Hvis vi har kommet skeivt ut, så kan likevel ferien være tidspunktet til finne tilbake til hverandre. Sett av tid til å være kjærester. Minnes hva som i utgangspunktet gjorde at vi falt for hverandre. Sette opp en liste over hva som er

positivt med partneren i stedet for å fokusere på det negative og alt vi ikke liker med hverandre og samlivet.

Kanskje vi bokstavelig talt skal la humla suse noen deilige ferieuker?