BESTEBAKKEN – ET STED FOR RO I SJELEN

For flere år siden hadde jeg venner som kom tilbake fra BesteBakken og fortalte om dette fantastiske stedet i Sogn og Fjordane. Ved flere anledninger har det vært diskutert å dra dit, enten i vinklubben min, eller sammen med venninner. Av en eller annen grunn, har det ikke blitt noe av.

For et par uker snakket jeg med en bekjent, som hadde vært på helgetur til BesteBakken og var vill av begeistring. Hun vet at jeg planlegger kvinneworkshop på Senja i sommer og mente at BesteBakken måtte være fantastiske rammer for et slikt kurs.

Jeg tok henne på ordet, og sendte en mail til Lindis Alme som er vertinne ved hotellet.

Fikk svar umiddelbart, og med invitasjon til å komme for å oppleve stedet. To dager etter, kastet jeg Senja, hunden min, i bilen, og satte nesen mot Hafslo, 17 km fra Sogndal.

Kom fram utpå ettermiddagen fredag. Ble slått av roen og harmonien som stedet utsondrer. Fullt hus og full aktivitet, men likevel en grunnleggende ro som smittet umiddelbart.

Jeg fikk tildelt et fantastisk rom i 2. Etg med utsikt over bygda og Hafslovatnet. Skyfri himmel og god sommervarme. Stedet kunne ikke ha vist seg fra ei bedre side!

Konseptet ved BesteBakken er god og hjemmelaget mat – med en smakstilpasning man skal lete lenge etter – fortært på langbord, sammen med mennesker fra hele verden.

Praten gikk løst og livlig rundt bordet. Smaksopplevelsene var ofte et utgangspunkt, men meningsutvekslinger om mangt og meget, gjorde måltidene til gode opplevelser. Ulempen kunne kanskje være at noen som kom seint til måltidet kunne tro at vi andre tilhørte samme reisefølget og derfor følte seg litt utafor. De kunne jo vanskelig forstå at vi hadde sett hverandre for første gang 30 minutter tidligere.

Jeg tenkte flere ganger i løpet av oppholdet, at denne maten gjør meg ikke bare lykkelig, men den må også helt sikkert gjøre meg til et bedre menneske

Det er lenge siden jeg har hatt så mange og gode samtaler, med, for meg, fremmede mennesker. Og noen av oss har utvekslet kontaktinformasjon og vil sannsynligvis planlegge å treffes ved en senere anledning.

Bortsett fra gode og menneskelige møter og mye og god mat, nøt jeg en god massasje av en faglig, dyktig massør, jeg fikk ro til en god bok i hengekøya, gikk turer rundt på området, og fikk absolutt testet ut hvordan BesteBakken kan brukes kursvirksomhet.

Kvinnehelse er det som faglig har stått mitt hjerte nærmest i alle år. Et kurs om hvordan beholde livsglede og vitalitet etter fylte 50, vil jeg prøve å få til her i løpet av våren 2019.

I tillegg, så er jeg mer enn gjennomsnittlig opptatt av relasjoner generelt og parforhold spesielt, da jeg ser at dette har stor betydning for livsglede og vitalitet. Håper derfor også å få til et parkurs med vekt på kommunikasjon, nærhet og kjærlighet ved BesteBakken.

 Ta gjerne kontakt hvis dette er noe DU kunne tenke deg å delta på.

Kristin.evjen@hotmail.com / Mob 93212366

Tusen takk, Lindis og Odd Geir, for ei himmelsk helg!

ER DU EN MAXIMIZER ELLER EN SATIFICER?

Eller vet du ikke hva disse begrepene betyr? Det gjorde ikke jeg heller, før jeg satt på flyet til Gran Canaria for noen uker siden. I mangel på annet enn faglig lesestoff, falt oppmerksomheten min på magasinet ”Scandinavian Traveler” som lå i lomma foran meg.

Forsida som lyste mot meg var prydet med stort bilde av Åsne Seierstad der temaet var hennes research for å skrive manus til en film om Utøya. Tenkte at dette måtte jeg lese på turen ned.

Bladde først fort gjennom bladet og blikket mitt landet på en artikkel om ”lagom”, ”scanditrendordet” etter ”hygge” og ”lykke”. I 2017 var det ”lagom” som gjaldt, hverken mer eller mindre.

Men hva er akkurat passe? Dette nye ordet kommer kanskje som en følge av økt fokus på miljø og en generasjon som syns generasjonene over har samlet alt for mange ting, blant annet?

Men hva som er lagom for hver og en av oss, handler også om hvordan forventningene våre er.

Jeg har ofte tanker om at mange av pasientene som kommer til meg, kommer fordi har kjempestore forventninger til hvordan livet, parforholdet, foreldrerollen, vennskapet, jobben skal være. For veldig mange svarer ikke livet til disse forventningene. Dette gjør at de sjelden opplever å være tilfredse, det er alltid noe nytt å strekke seg mot. De opplever sjelden mestringsfølelsen, som er viktig for at vi skal ha et godt med oss selv og andre.

For noen handler nok dette en personlighetstype som gjør at man har store forventninger til seg selv og omgivelsene og derfor vanskelig kan tillate seg å oppleve tilfredsstillelse, mens andre har laget seg et urealistisk drømmebilde av hvordan partneren, barna, hjemmet, feriene skal være. For å prøve å leve opp til dette, blir livet bestående av et jag og et stress som på sikt kan påvirke helsa negativt.

I parforhold vil forventningene vi har til partneren ofte være uuttalte, noe som forhindrer partneren å respondere på forventningene. Partneren har hverken mulighet til å oppfylle forventningene, eller diskutere dem. Dette er ofte en kilde til tilbaketrekning og fiendtlighet i et parforhold. Paret kommer ofte fra ulike kulturer, og vi har en tendens til å forvente at sånn som det var/er mellom mine foreldre, sånn er det naturlig å ha det i mitt forhold også. Jeg forundres ofte over hvor lite av forventninger som blir diskutert. Kanskje enda viktigere hadde det vært, å diskutere hvilke behov og forventninger vi ikke kan forvente å få tilfredsstilt av partneren eller i forholdet.

Et problem som går igjen er at den ene parten jobber for mye, mens den andre opplever å ha alt ansvaret i heimen hengende over seg. Som regel er dette i tillegg til full jobb. Når de da søker hjelp, sier den andre parten ofte: Ja, men jeg gjør det jo for familien, for at vi skal ha råd til hytte, dyre ferier, fint hus, etc. men dette har aldri vært et tema paret har snakket om. Slike uutalte forventninger og valg kan ha store konsekvenser for hvordan parforholdet utvikler seg..

Tidligere hadde vi forventninger om at et parforhold skulle gi oss økonomisk trygghet, barn og felleskap, men i dag skal partneren fylle så utrolig mange funksjoner: fortrolig venn, elsker, medforeldre, treningspartner, lekekamerat, terapeut og så videre.

Eli Finkel, en amerikanske psykolog som har forsket på dette, mener at det blir et alt for omfattende krav til hva et parforhold skal inneholde.

Dette er bare et område, men det handler også om materiell standard, barn, jobb, mulighet til selvutvikling, fritidsaktiviteter, osv.

En amerikansk undersøkelse viser at de forventningene vi har til hva barna våre skal delta på og utrette, gjør at vi har aldri brukt så mye tid på foreldrerollen, samtidig som vi aldri har tilbrakt så lite tid sammen med barna våre. Dette burde kanskje være grunnlag for refleksjoner?

Vi vet at mennesker som stresser mye, sover dårligere, får oftere angst, depresjon og smertetilstander, immunforsvaret blir dårligere, osv.

Det er her begrepene maximizers og satificers kommer inn. En maximizer har klare mål om hvordan livet skal være, vil ha det en elsker, mens en satisficer elsker det en har. En maximizer vil kunne oppleve stress hver gang de ikke får det de ønsker seg, mens en satificer vil kunne glede seg over livet som det er.

Å ha et bevisst forhold til forventningene våre, vil også gi oss mindre skuffelser over det vi ikke har oppnådd i fortida, og mindre stress med tanke på framtida. Dette vil frigi tid til oppleve livet her og nå og gjøre det lettere å gå inn i satisficer-rollen, oppleve mindre stress og mer tilfredsstillelse.